Napoleon ledet hæren sin med en ektefødt lederevne. Hadde han et medfødt leder-gen?
Det mener noen forskere.
Det finnes nemlig noen hormoner som gjør oss besluttsomme og med en høy gjennomføringsevne. Spørsmålet er bare om disse hormonene kan vekkes frem, eller om det er arvemateriale
Det finnes nemlig noen hormoner som gjør oss besluttsomme og med en høy gjennomføringsevne. Spørsmålet er bare om disse hormonene kan vekkes frem, eller om det er arvemateriale.
Georg Torjusen i Incepto Executive, som jobber med å finne gode ledere til lederstillinger, tror ikke nødvendigvis at du må ha et medfødt gen for å være god leder. Men mange med besluttsomhet og høy gjennomføringsevne som personlighetstrekk, trekkes gjerne mot en karriere hvor de kan ta beslutninger. Og hvor de kan ha nok utfordringer.
Georg kjenner seg igjen der.
Det er den samme følelsen når han henger i fjellveggen og prøver å finne et godt tak for å klatre ennå litt høyere opp. Den sjansen du tar, og adrenalinet som kommer når du mestrer det, gir enda mer selvtillit og tro på egne evner.
Forskeres funn viser at høyere nivåer av hormonene dopamin, adrenalin, serotonin og testosteron kan styre hvor vi havner i hierarkiet.
– Dette er nøkkelhormoner for vilje, besluttsomhet og gjennomføringsevne, forklarer professor i biologi, Dag O. Hessen til Forskning.no.
Men det er ikke fullt så enkelt forklart, for her kommer høna og egget på banen. Hva påvirker hva? Funn viser også at vi produserer mer av disse hormonene jo høyere vi er oppe i hierarkiet. Konge-følelsen vekker hormonene, som igjen styrker oss i å ta beslutninger og gjennomføre planen.
Motsatt så trekker en lav rangering i hierarkiet oss enda lengre bort fra coctailen av «leder-hormonene», og gjør det vanskeligere å komme oppover i systemet.
Urettferdig? Ja, det kan du si! Men det betyr bare at noen har en tøffere klatreetappe mot toppen enn andre.
Men jo lenger opp du kommer, jo mer mestringsfølelse får du. Da vekkes de hjelpsomme hormonene til live og får oss til å sikte mot et festepunkt enda høyere opp.
-Når jeg leter etter ledere, prøver jeg å beskrive hvilke utfordringer og forventninger som ligger i stillingen. Da tiltrekker jeg meg de beste, og de som vil strekke seg, sier Georg.
Han identifiserer seg selv med den gruppe mennesker som liker en utfordring. At det skjer noe. Å gå inn i noe med 100 prosent engasjement.
Men tilbake til spørsmålet om det er gener og hormoner som styrer noen til å bli gode ledere.
Professor Hessen mener at selv om vi kan få adrenalinrush og ta beslutninger som resultat av «leder-hormonene», så betyr ikke dette nødvendigvis at vi tar gode beslutninger og er den beste lederen i teamet.
Gruppedynamikken og kulturen har også noe å si her. Sammen med sosiale ferdigheter, samarbeidsevner og empati, ifølge artikkelen på Forskning.no.
Det betyr også at en god leder i én bedrift, kan falle totalt gjennom i en annen.
Bedriftskulturen og hvordan de ansatte og teamet er, er med på å påvirke hvordan lederen bør fylle rollen sin. Lederkulturen er også forskjellig fra land til land. Bedrifter som blir kjøpt opp av et amerikansk eller fransk konsern, opplever ofte at lederkulturen er ulik den norske, hvor samarbeid står høyt i kurs.
Men altså. Til tross for forskningsfunn som kan forklare hvorfor noen er bedre til å lede enn andre, betviler professor Hessen at noen er fødte ledere. Selv om genene setter noen rammer, har vi også et visst spillerom innenfor disse, hevder Hessen.
Georg mener uansett at det er én viktig faktor som kan gjøre en stor forskjell for en leder.
-En leder må være 100 prosent engasjert for å få andre med.
Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å vite mer om våre interimledere, ønsker å være en av våre interimledere eller hjelp til executive search.
Rolf.svendsen@incepto.com
Tor.hansen@incepto.com
